Fagplan for den karakteranalytiske utdanningen

PLAN FOR UTDANNING I KARAKTERANALYTISK PSYKOTERAPI

Karakteranalyse

Karakteranalysen ble først utviklet av Wilhelm Reich med utgangspunkt i Freuds psykoanalyse. Reich beskrev forskjellen slik: «Psykoanalysen arbeider med ord og ubevisste ideer. Karakteranalysen utviklet lesingen av det emosjonelle uttrykk».

Karakteranalyse og karakteranalytisk psykoterapi vektlegger kroppens emosjonelle uttrykk i tillegg til verbale utsagn. Vår emosjonelle tilstand kommer direkte til uttrykk i kroppsspråket, mens ord like gjerne kan tilsløre som avdekke denne tilstanden. Stemme, ansikt, kroppsholdning og bevegelser uttrykker og kommuniserer våre følelser og vår karakter. Formen er viktigere enn innholdet.

Karakteranalytisk terapi blir dermed et emosjonelt, intersubjektivt møte mellom to (eller flere) personer, som krever tilstedeværelse i her og nå situasjonen.

Dagens karakteranalye integrerer relasjonell psykoanalyse/psykoterapi, kroppsorientert psykoterapi og biologisk psykologi.

Mål for utdanningen

Den karakteranalytiske utdanningen har som overordnet mål å utvikle kandidatenes relasjonelle kompetanse, eller sagt med andre ord, får utviklet evnen til å etablere og vedlikeholde en god arbeidsallianse. Dette innebærer kompetanse i dialog med pasienter som har lidelser av ulik karakter og alvorlighetsgrad.

Når pasient og terapeut møtes, skjer det umiddelbart en kommunikasjon mellom to kropper. Den terapeutiske dialogen er et samspill mellom det som blir sagt med ord (innhold) og det som blir uttrykt med kroppen (form). Det er et mål å utvikle kompetanse i samspillet mellom kroppsspråket og det verbale språket.

Psykiske lidelser innebærer forstyrrelser i den emosjonelle kroppstilstanden, eller med andre ord, affektreguleringen. Da affektreguleringen er intimt knyttet til hvordan vi reagerer i mellommenneskelige møter, viser psykiske vansker seg i våre emosjonelle reaksjoner i møte med andre.

Psykoterapeutisk kompetanse handler derfor særlig om kompetanse i emosjonell dialog, et synspunkt psykoterapiforskningen synes å gi klar støtte til.

Utdanningsprogrammet

Fagplanen er delt i en egen plan for grunnseminaret (se denne) og en plan for den karakteranalytiske utdanningen.

PLAN FOR DEN KARAKTERANALYTISKE UTDANNINGEN

(utdanning til karakteranalytiker)

Opptak

Søknad om opptak i den karakteranalytiske utdanningen sendes skriftlig til Instituttet. Opptak kan skje før, under eller etter gjennomført grunnseminar. Opptak forutsetter avtale om lærebehandling hos godkjent læreanalytiker og avtale om veiledning hos godkjent veileder.

1. Den personlige karakteranalyse (Læreanalysen)

Læreanalysen er grunnleggende i den karakteranalytiske utdanningen. Den skal gi kandidaten mulighet til å oppleve seg selv som deltager i en terapeutisk dialog, og til å utvikle seg selv (sin egen karakter) slik at hun/han blir i stand til bruke sine egne opplevelser (sin egen subjektivitet) i terapisituasjonen til pasientens beste. Herunder er det ønskelig at kandidaten blir i stand til å tåle noe angst som følge av at egen karakter blir eksponert for og vurdert av pasienter.

Dette innebærer å bevisstgjøre, bli kjent med og eventuelt endre sider ved eget mønster for affektregulering. Det innebærer videre å bli bevisst forholdet mellom dialogisk regulering og egenregulering av sin egen emosjonelle kroppstilstand.

I læreanalysen er arbeidet med egne plager og problemer et viktig utgangspunkt og en nødvendig drivkraft.

2. Veiledning av egne karakteranalytiske behandlinger

Veiledningen er det sentrale i den praktisk-metodiske del av utdanningen. Den skal hjelpe kandidaten til integrering av egen erfaring som psykoterapeut med erfaringene i læreanalysen og erfaringene fra seminarundervisningen.

Veiledningen skal følge minst tre karakteranalytiske behandlinger gjennom de viktigste fasene. Til sammen bør både start og avslutningsfase være dekket. Veiledningen skal bestå av både verbal dialog og kroppslig framstilling og iscenesettelse av den kroppslig-emosjonelle dialogen.

Kandidaten utarbeider en kortfattet rapport over to veiledete behandlinger, og veileder attesterer at veiledningen har dekket de omtalte aspekter.

3. Videregående seminar

Videregående seminar forutsetter fortrolighet med de metodiske tilnærmingene som undervises på grunnseminaret. Seminaret bygger videre på kandidatenes erfaring med den karakteranalytiske prosessen i sin egen læreanalyse og i sine egne behandlinger under veiledning.

Arbeid med kandidatenes egne behandlinger er den gjennomgående arbeidsform. Dette skjer ved at kandidatene framstiller pasienter og utsnitt fra terapier kroppslig (ved imitasjon), og utarbeider skriftlige sammendrag av terapier og referater fra terapitimer. Når en pasient framstilles kroppslig får deltagerne prøvd ut ulike terapeutiske alternativer og intervensjoner, så som grader av nærhet/avstand, kroppslige posisjoner, ansiktsuttrykk, stemme og verbale utsagn.

I arbeidet med kandidatenes egne behandlinger blir det lagt vekt på å studere terapiprosesser ved ulike lidelser og alvorlighetsgrader, likeså prosesser ved ulike karakterstrukturer og karakter- eller personlighetsforstyrrelser. Det blir videre lagt vekt på å belyse og arbeide med hele prosessen i en karakteranalytisk behandling: diagnostisk evaluering, etablering av arbeidsallianse, samhandlingsmåter, utfordringer i og utviklingen av endringsprosessen (terapeutposisjoner og intervensjonsmåter) samt avslutningsprosessen.

Litteratur som omhandler hovedaspektene ved en karakteranalytisk terapiprosess blir gjennomgått og drøftet. Seminaret har som målsetting å hjelpe kandidatene til en personlig integrering av teori og praksis.

4. Skriftlig arbeid

Instituttet tilbyr støtte og veiledning til de kandidatene som ønsker å gjøre et skriftlig arbeid (spesialistoppgave, fagartikkel) med utgangspunkt i problemstillinger fra det klinisk-terapeutiske materialet de har arbeidet med i den videregående utdanningen. Et slikt skriftlig arbeid kreves ved søknad om godkjenning som veileder og læreanalytiker, men kreves ikke for godkjenning som karakteranalytiker.